Bekkenproblemer
For ca 1 år siden ble jeg stoppet på butikken av ei barnehagemor. ”Jeg har noe du skulle sett på” sa hun. Hun kjente nemlig til at jeg var sterkt plaget og uføretrygdet på grunn av store problemer med bekkenet. Våre fire kjære døtre hadde satt sine spor kan du si...
Jeg var nok ganske så skeptisk, men det kunne ikke skade å høre hva hun hadde å fortelle. Demonstrasjonen imponerte jo unektelig, og jeg dro hjem et sålepar rikere men uten de helt store forhåpningene. De kostet jo noen kroner, men hva har ikke fysioterapi 1-3 ganger i uka kostet gjennom mange år….. ja pluss annen behandling og hjelp til praktisk arbeid. Jeg hadde vært under jevn behandling og trening slik at jeg var brukbart trent på dette tidspunktet. Likevel hadde jeg veldig mye vondt, og måtte ligge flere ganger hver dag. Sitting kunne jeg mestre ca 30-45 min i de beste periodene. Men da var det fryktelig vondt. At det å ha mye vondt er noe som stjeler energi er jo noe de fleste vet, men i hvilken grad er nok vanskelig å sette seg inn i uten egen erfaring.
Sålene ble altså tatt i bruk og til vår store glede kunne jeg krype til køys varm og god på beina fra første stund. Noe lengre tid tok det før jeg ble klar over at jeg kunne sitte lengre før, før det begynte å bli uutholdelig vondt. Da ble ting spennende, og jeg erfarte stadig nye situasjoner som gikk fint. Korøvelse uten å ha vondt og pannekaker som kunne spises uten at jeg måtte legge meg etter steikinga var over….. ja mye kunne vært nevnt.
Sovesystemet har gjort livet enda bedre! Våkner nå uten å vondt og være stiv i kroppen, og med mye mer energi enn jeg kan huske å ha hatt på lange tider. Min kjære mann slipper nå også å spise sine syrenøytraliserende tabletter, slik han måtte før vi kjøpte sovesystemet. Er det rart at han beskriver hendelsene i 2002 som en revolusjon?
Jeg må fortsatt tenke bekken og belastning da uheldige bevegelser eller overbelastning gjør at bekkenet mitt kommer ut av stilling igjen, og da må det hjelpes på plass. Men jeg har nå en hverdag som kan fylles med likt og ulikt uten at smertene styrer butikken. Min 5-årsdagbok er en god dokumentasjon. Jeg skriver på 4. året og da leser jeg notatene 3 år tilbake når jeg oppsummerer dagen i dag. Da kan jeg lese: hatt mye vondt, tatt smertestillende, holdt sengen, vært hos fysioterapi, jeg er så lei av å ha vondt osv…. Det skriver jeg ikke lenger, og fysioterapi har jeg ikke hatt siden i april 2002! Med sitteunderlag, såler og ryggbelte kunne vi også gjennomføre en lenge planlagt biltur på Sør-vestlandet sist sommer.
Kari-Helen Ekhorn
Flere erfaringer kan du lese om her:
MS-pasient ble bedre - Nesten ikke syk lenger - Tulipaner - ME og fibromyalgi -